Live fra Grense Jakobselv

Nytt album ute fra og med i dag!
Last ned, strøm og kjøp fysisk format fra min Bandcamp-side.

Liveopptak fra min konsert i Kong Oscar IIs kapell i Grense Jakobselv. Konserten var det avsluttende arrangementet under Kirkenesdagene 2018, og et samarbeid mellom Kirkenesdagene AS, Sør-Varanger Menighet og Friform Kirkenes. Utsolgt konsert, og meget fornøyd Per Anders.

Mikset og bearbeidet av meg selv, mastret av Lasse Marhaug. Albumkunst av Dagfinn Gjerde.

Cover_bandcamp.jpg

Advertisements
Posted in Uncategorized | Leave a comment

Novemberbarn

Innskanning 2

Andreassen Sine er ute med ny singel, og jeg har fått lov til å bidra denne gangen. Singelen er spilt inn i studio hos meg, og jeg bidrar som produsent i tillegg til å spille trommer, piano og lapsteel.

En vakker låt om livets dualitet, tunge dager og nytt håp.

Spotify | iTunes | Youtube

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Blått Hus på Youtube

Godt nyttår til alle som måtte lese!

Nå kan du strømme låta “Re” fra Blått hus helt gratis på YouTube (klikk gjerne på alle annonser, men det er lov å la være) i sin helhet. Vil du ha hele EPen kan den kjøpes hos CDbaby eller strømmes hos Spotify. For høyere kvalitet kan du kjøpe en CD ved å sende meg en mail.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Blått Hus

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ekstremt lenge siden sist innlegg her inne, så da er det på sin plass å oppdatere når man slipper EP.

16. november 2017 er “Blått Hus” tilgjengelig på alle digitale plattformer, bl.a.:

Dersom du vil kjøpe og laste ned, ikke bare streame, vil jeg be pent om at du bruker CDBaby – da går mest mulig av kronene til meg og ikke i lomma på noen andre. 🙂

EPen er er spilt inn i stua i huset mitt (som er blått), jeg spiller alle instrumenter og har mikset og produsert selv. Min gode venn Magnus har mastret, sjekk ut hans musikk her.

 

Posted in Uncategorized | 1 Comment

Kortpost: Gitarundervisning, internett og Youtube.

Over ett år siden sist innlegg på bloggen. Beklager det for evt. faste lesere, men livet er som livet er – og man må stundom prioritere bort morsomme ting som blogging. Håper på å få litt mer aktivitet i 2015/2106.

Vil dele noen tanker jeg gjorde meg rundt denne artikkelen hos NRK, som omhandler noen gitarlærere og forleggere som advarer mot bruk av internett som kilde til noter og annet musikkmateriale. Dette skrev jeg tidligere på Facebook i dag:

Hva skal man si om slikt? Her gjør gitarlærer Medby seg skyldig i å ikke ha hengt nok med i utviklingen, spør du meg. All ære til ham for å ha utviklet en app (og appen ser bra ut!), og sånn sett henge med i teknologien, men dersom man ikke har håndtert Youtube som en seriøs aktør i gitarlærerhverdagen så er det halvveis ens egen feil at eleven ikke kan spille Stairway to Heaven skikkelig.

De fleste av min generasjon har lært plenty av musikk over internett allerede, og er smertelig klar over hvor mye tøv det finnes der ute. Derfor er jeg (og sannsynligvis mange gitarlærere av min generasjon) nøye med å bistå elever i valg av YT-videoer, kildekritikk, etc. Internett viser seg oftest som en ressurs for meg, fremfor en hemsko slik som det fremstilles i denne artikkelen. Dessuten ønsker mange elever å spille dagsaktuell musikk, hvorfor skal jeg da bruke tid på å plukke ned den siste låta til Hailee Steinfeld, når flere hundre andre allerede har gjort jobben for meg? Da bruker jeg heller 3 minutter på å kvalitetssikre videoen/noten før jeg sender den videre til en elev.

At sangbok-salget synker er trasig, men at gitarboksalget synker er for meg ingen overraskelse. Jeg har ikke kjøpt en norsk gitarbok på snart 5 år. De fleste jeg har kommet over har ulogisk eller alt for bratt progresjon, horribelt repertoar, for bredt nedslagsfelt eller så er de kun rettet mot klassisk gitar. Klassiske gitarskoler er forsåvidt gode, da de holder seg til tradisjonelle progresjonsstandarder og har en fin flyt. Men skal du ha læreverk for pop, rock, country, etc., så bør du heller ta turen ut på internett og bestille bøker/e-bøker fra USA og England. De eneste norske bøkene jeg fremdeles bruker er Sølvin Refviks “Den Elektriske Gitarboka”, da den ikke er lagt opp som et tradisjonelt læreverk, men mer som en samling av materiale og referanseverk som jeg kan hente låter og øvelser fra, samt “Elbassboka” av Øivind Madsen.

Nå skal det sies at jeg langt i fra har vært igjennom samtlige norske gitarbøker (og tar glatt imot anbefalinger!), men igjen henger norsk bransje etter. På Amazon eller hos forlag som Mel Bay, Alfred Publishing og Hal Leonard kan man få se eksempler fra bøker man er interessert i, og dermed få en viss peiling på progresjonsnivå og utforming. Uavhengige aktører som Kelly Weeks har alt av lydfiler liggende gratis på nettsidene, og flere videoer som forklarer materialet i bøkene liggende på Youtube – det eneste du betaler for er PDF-versjoner av bøkene hans. Jeg ser nå på Norsk Musikforlag og Norsk Noteservice sine sider, og der ser jeg stive priser, ingen digitale nedlastingsløsninger og lite info om hva de forskjellige læreverkene inneholder. Game, set and match.

Jeg er dog enig i en ting i artikkelen:
“Medby mener digital opplæring ikke kan erstatte en lærer, men at det åpner for nye muligheter som musikkforlagene har vært for trege med å utnytte.”

For å utdype litt ekstra vil jeg legge til at jeg ikke anser internett og Youtube som utelukkende gode ressurser (jeg har bl.a. listet dem som øvingshindre). Derimot hevder jeg at dersom man som pedagog tar seg tida til å sette seg i elevens posisjon og bla igjennom noe av det som finnes av instruksjonsvideoer/apper/nettsteder, samt sortere ut sine favoritter i form av bokmerker og spillelister som kan deles med elevene, da snur man internettet til sin fordel.

Jeg kan også virke i overkant kritisk til det norske markedet når det kommer til gitarbøker. Det stemmer at jeg ikke er fornøyd med særlig mange norske læreverk for gitar pr. i dag, men jeg har som sagt heller ikke forsøkt alle. I tillegg er jeg ganske preget av mitt syn på undervisning og min personlige tilnærming til pedagogikk med tanke på stilart, teknikk og aldersnivå. For andre lærere (forfatterne spesielt) vil nok mange av bøkene være gode hjelpemiddel og til styrke for undervisningen. Jeg planlegger et innlegg om hvilke prinsipper jeg legger til grunn i undervisningen, og hvordan det påvirker mitt valg av repertoar og læremateriell – så får vi se når jeg faktisk får skrevet det.

Posted in Uncategorized | 2 Comments

Hjemmebygg: Gorm pedalbrett.

…men han var ikke død. Jeg innser at jeg ikke har skrevet ett ord siden oktober i fjor, og det er slapt. Men det har sine grunner: Jobb, familieliv, konserter og øving.

Men nå har jeg sommerferie og avspasering, og har kommet frem til at jeg trenger et ålreit pedalbrett. Den siste tiden har jeg investert i flere effektpedaler i tillegg til Nova System-boksen min, og det har blitt trangt om plassen på det lille ekstrabrettet jeg lagde av to gamle gulvlister. Jeg ønsket meg et brett der jeg kan ha alt av pedaler, strøm og switcher – i tillegg til Novaen. Men jeg var heller ikke så villig til å pløye ut en god slump med penger for et Tonetrunk eller Pedaltrain-brett.

Når jeg så fikk en hylleseksjon fra “Gorm”-systemet til Ikea av en musikerkollega, fikk jeg en idé om å gjøre hele pedalbrett-prosjektet til et lite “upcycling“-prosjekt. Altså skulle jeg bruke så lite penger som mulig, og gjenbruke så mye materiale som mulig. Gorm-hylla er fra før av veldig populær som pedalbrett, og det finnes ørten instruksjonsvideoer, how-to-blogger, og forumtråder som omhandler hylla. Altså var det ikke mangel på inspirasjon og gode råd. Jeg var ikke ute etter å lage noe vidunderbygg, bare en plate som jeg kan feste pedaler, kabler og strøm på, så jeg har bygget en enkel versjon. Solid som fy og veldig behagelig jobb. Men det er verdt å google litt, det er mange dyktige pedalbrettbyggere der ute.

(Alle bilder kan klikkes på for å få frem en større versjon).

Det første jeg gjorde var å flytte de ytterste plankene slik at de ligger i ytterkant med sidebjelkene.

Slik: Fra slik:OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gammelt listverk fra kjelleren utgjør bakstykket, festet med beslag jeg fikk fra naboen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ferdig brett, før lakkering.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Post-lakkering (slikematt spray-lakk, til overs fra tidligere prosjekt):

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hvite gummiknotter gir et litt kult utseende. Disse knottene er det eneste jeg faktisk måtte kjøpe inn helt nytt, da jeg ikke fant noen i kjelleren eller på loftet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Total kostnad på hele pedalbrettet ble 28,- (gummiknottene), og total arbeidstid ble ca 2,5 timer. Brettet er 76,5 cm bredt og 33 cm dypt. Jeg hadde ikke så lyst på et vinklet brett, så høyden er bare på 3,4 cm på det høyeste – akkurat nok til at jeg ikke får plass til en skikkelig strømforsyning under (det var ikke etter planen), men jeg finner nok en annen løsning. Nå gjenstår det å feste alle pedaler, men jeg har ikke fått alt jeg har bestilt i posten, og jeg er tom for borrelås. Flere bilder kommer når jeg er ferdig!

 

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | Leave a comment

Utstyrsanmeldelse: Eidepickups humbucker.

Hadde lyst til å oppgradere billigarchtopen min, en Ibanez AK80. Gjennom Gitarnorge visste jeg om Eide pickups, et lite enmannsfirma som lager fine pickuper for hånd. Flere forummedlemmer hadde positive erfaringer med pickupene derfra, så jeg bestilte en humbucker til å erstatte den jeg hadde i halsposisjon på archtopen min.

Jeg leverte en akkurat passe diffus bestilling av typen “klar lyd med fin bass til jazz”, men etter litt tilbakemeldinger fra Kristoffer endte jeg opp med å bestille en medium output alnico 4 humbucker. Jeg ante ikke hva det innebar, men stolte på produsenten – og det var et lurt valg.

Førsteinntrykket var bra – en ekstremt godt innpakket pickup kom i posten. Den ser flotters ut i krom med en diskret “E” i gull. Pent. Andreinntrykket overtar der førsteinntrykket slapp. Dette låter fint! Som forventet er det stor forskjell fra stock-pickupene, men jeg er meget fornøyd med resultatet. Åpen og klar lyd, og tette akkordvoicinger som tidligere hadde en tendens til å bli litt grumsete låter nå rent og fint. Bassen er veldig levende og fin, og jeg merker at jeg må finjustere teknikken litt for å få fin balanse i akkordene, samt justere pickupen litt. Men det er detaljer, og kommer av kjip bassrespons i de gamle pickupene.

Jeg har spilt inn en liten demonstrasjon, for å gi dere et lite intrykk av hvordan det låter. Signalkjeden er som følger:
Gitar -> Henriksen Jazzamp -> SM57 (off-center) -> Alesis iO2 -> Steinberg Sequel.  EQ på forsterker er nullstilt, og eneste bearbeiding i DAW er klipping og volum.

Først er det et utklipp av litt surring med forskjellige akkorder, deretter spiller jeg åpningen på Four on Six over et Aebersold-komp. Ikke det tighteste jeg har gjort, men dere skjønner vel.

Kort oppsummert er jeg godt fornøyd med en god pickup til en god pris. Eide pickups anbefales!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

The Registry of Guitar Tutors

Fikk i dag bekreftelse på at jeg er godkjent og registrert som medlem av The Registry of Guitar Tutors (RGT). Veldig stas, og jeg ser frem til å benytte meg av de fordelene dette medlemsskapet bringer.

20130930-183757.jpg

RGT har veldig mange bra ressurser som er tilgjengelig i bokformat og digitale formater – verdt å sjekke ut.

Besøk nettsidene til RGT på http://www.rgt.org.

Posted in Gitar, Musikkundervisning | Leave a comment

Skalaer for barn – hva, hvordan og hvorfor.

På tampen av undervisningsåret vil jeg gjerne få skrevet ned noen tanker jeg har gjort meg om skalaenes posisjon i undervisning for barn. Utgangspunktet mitt er undervisning i rock, pop og jazz, og den tradisjonelle vektleggingen av improvisasjon og solospill i nevnte stilarter.

Image

Foto av woodleywonderworks @ Flickr

Hvorfor skal barn øve på skalaer?

Hvorfor ikke? Innøving, bearbeiding og bruk av skalaer gir så store ringvirkninger at det for meg virker nesten skadelig å la være å innføre skalaer. Spilleteknisk er skalaøving et kinderegg: Eleven får trent opp finmotorikken i grepshånda, øvd på høyrehåndsteknikk og får en bedre oversikt over gripebrettet. I musiseringen gir skalaer eleven et verktøy han/hun kan bruke i improvisasjon og komposisjon. Samtidig fungerer en skalaposisjon ofte som en ramme man kan sette riff og melodier inn i, noe som igjen kan være med på å gjøre innøvingsfasen lettere (et godt eksempel er åpningsriffet til Paranoid av Black Sabbath som er slavisk innrettet i E moll pentatonskalaen). Skalaer gir et godt grunnlag for eleven, både teknisk, musikalsk og teoretisk.

Hvordan skal elevene øve på skalaer?

Det viktigste for meg er selvfølgelig å se an eleven. Det er store forskjeller i finmotorikken til en tredjeklassing og en ungdomsskoleelev, og det må gjenspeiles i hvordan man legger opp skalabruken. Men et par hovedtrekk går alltid igjen hos meg:

  • Pentatonskalaen er din beste venn. Det låter bra, og det er få toner som kan skape uønskede dissonanser. Fingersettingene er også enkle å øve inn.
  • Gjør skalaen overkommelig. Ikke pøs på med alle 5 posisjonene på en gang, selv om du har en glup 9.-klassing. For barneskoleelever kan det godt holde med en skalaform som strekker seg over kun en oktav, gjerne med åpne strenger. 
  • Målet er musikk, ikke sport. Ja, det er morsomt når du shredder deg gjennom alle skalaposisjonene du kan, og det føles som en enorm belønning å endelig få til et langt og lynende skalaløp – men for barn kan det lett virke uoverkommelig. Det å forstå at langsiktig øving lønner seg er en treningssak, og elevene må forstå dette selv. Derfor er det viktig at du legger opp til et mål som kan oppnås på kort tid, gjerne i løpet av samme undervisningsøkt. Dette kan være at eleven skal kopiere fraser som du improviserer med samme skalamateriale som eleven nettopp har lært, eller at eleven skal komponere et riff. Slike mål kan alle oppnå, enten de liker å øve masse eller ikke. I tillegg mener jeg at all skalaøving må peke mot musikken – skalaer er verktøy som vi lager musikk med. Derfor må man som pedagog alltid ta i bruk skalaen fortest mulig.

Hvordan skal eleven øve på skalaer?

Det finnes garantert like mange metoder som det finnes pedagoger, men jeg skal forsøke å skissere noen av metodene jeg liker å bruke.

Først og fremst vil jeg si litt om hvilke pentatonskalaer jeg pleier å bruke. For de yngste elevene er E-mollpentaton veldig praktisk, særlig hvis du legger inn en del åpne strenger:

ImageDette lar seg lett improvisere med over låter og vamper i Em og G, og man kan tilrettelegge akkordene slik at du og eleven kan bytte på å improvisere og å kompe.

Til de litt eldre elevene velger jeg ofte A-mollpentatonskalaen i en enkel posisjon, slik som denne. Den lar seg fint bruke i rock og blues, og tar minimalt med tid å få inn i fingrene.  Etterhvert som teknikken og interessen øker litt, plukker jeg inn dur-pentatonskalaen i 5 posisjoner. Da velger jeg i 98% av tilfellene G-dur som toneart. Dette fordi alle fem posisjonene legger seg i en logisk og lettfattelig rekkefølge på gripebrettet, og du må ikke for langt opp på de minste båndene for å spille dem.

Den letteste måten å benytte skalaer på og det mest relevante bruksområdet er jamming/improvisering. Det finnes mange kompspor/backingtracks på Spotify og YouTube, noe som gjør improvisering med skalaer til en mye morsommere hjemmeaktivitet for eleven. Det er betraktelig morsommere å øve på E-mollpentatonskalaen når du kan improvisere over et kult backingtrack. Som tidligere nevnt, det er alfa og omega at eleven får bruke skalaen i praksis, og da er improvisasjon og jamming uslåelig.

En annen metode for god skalaøving hos barn er å intergrere skalaen(e) du jobber med i repertoaret og øvingsrutinen. For de eldre elevene mine har jeg skrevet oppvarmingsøvelser som utelukkende baserer seg på skalaer vi jobber eller har jobbet med. Da får du to fluer i en smekk – oppvarming og skalaøving. For de yngre elevene skriver jeg gjerne små etyder på 2-4 takter som tar utgangspunkt i en skalaposisjon som vi jobber med. Den kan gjerne harmoniseres enkelt, slik at den kan spilles sammen med meg. Her er et eksempel på en etyde som er skrevet med utgangspunkt i 1. posisjon i G-durpentatonskalaen:

Image

Andre triks kan være å bruke skalaene til å lage intro-deler til sanger elevene allerede kan. Jeg bruker ofte G-durpentatonskalaen som den første skalaen til de litt eldre elevene, og der er det mange gode muligheter til å lage en fin intro til f.eks. “Knocking on Heaven’s Door”.

En annen metode er å bruke komposisjon som metode, gjerne ved hjelp av digitale vertkøy. Be eleven lage et riff ved hjelp av skalaposisjonen (e) dere jobber med for øyeblikket. Ofte kan det være lurt å be eleven gjøre det så enkelt som mulig (eleven trenger ikke finne opp kruttet på nytt). Deretter kan du enten spille riffet selv, eller spille det inn på mobilen/PCen/loop-pedalen/etc. Så skal eleven selv lage en melodi/et ostinat som skal ligge oppå selve riffet. Dette utgjør første del av en sang, og eleven utfordres deretter til å lage en eller flere nye deler – alt med skalaen som dere jobber med.

For å oppsummere litt: Det aller viktigste (etter mitt syn) er å gjøre skalaøvingen så overkommelig og relevant som mulig. Skalaene skal være lette å øve inn, men med muligheter for å utvide ved en senere anledning, og eleven må kunne bruke dem til praktisk musisering så fort som mulig. Dette er viktig for å utvikle et sunt og naturlig forhold til skalaer og bruken av skalaer i musikk. Veldig mange interesserer seg først for skalaer når de har nådd et visst nivå på gitaren, og da kaster de seg gjerne over kirketonearter, symmetriske skalaer og CAGED-systemet. Det mener jeg er å stikke kjepper i hjulene på sin egen motivasjon og mestringsfølelse. Hvis du ikke har et OK grunnlag med skalaer (både praktisk og teoretisk) blir nevnte skalaer en voldsom oppgave å ta fatt på.

Kommentarer mottas med takk!

Posted in Gitar, Musikkundervisning | Tagged , , , , | Leave a comment

Kasey’s Guitar Jams for Kids

Som gitarlærer er jeg alltid på leting etter fine læreverk, spesielt for barn.

I dag snublet jeg over Kasey’s Guitar Jams for Kids – og det virker lovende. Enkle sanger med lav progresjon, og gode kompspor (som kan lastes ned gratis fra nettsiden).

Og det beste er: Fullstendig gratis som iPad-app!

Lover rapportering om hvordan materialet funker i undervisningen.

Posted in Uncategorized | Leave a comment