Kortpost: Gitarundervisning, internett og Youtube.

Over ett år siden sist innlegg på bloggen. Beklager det for evt. faste lesere, men livet er som livet er – og man må stundom prioritere bort morsomme ting som blogging. Håper på å få litt mer aktivitet i 2015/2106.

Vil dele noen tanker jeg gjorde meg rundt denne artikkelen hos NRK, som omhandler noen gitarlærere og forleggere som advarer mot bruk av internett som kilde til noter og annet musikkmateriale. Dette skrev jeg tidligere på Facebook i dag:

Hva skal man si om slikt? Her gjør gitarlærer Medby seg skyldig i å ikke ha hengt nok med i utviklingen, spør du meg. All ære til ham for å ha utviklet en app (og appen ser bra ut!), og sånn sett henge med i teknologien, men dersom man ikke har håndtert Youtube som en seriøs aktør i gitarlærerhverdagen så er det halvveis ens egen feil at eleven ikke kan spille Stairway to Heaven skikkelig.

De fleste av min generasjon har lært plenty av musikk over internett allerede, og er smertelig klar over hvor mye tøv det finnes der ute. Derfor er jeg (og sannsynligvis mange gitarlærere av min generasjon) nøye med å bistå elever i valg av YT-videoer, kildekritikk, etc. Internett viser seg oftest som en ressurs for meg, fremfor en hemsko slik som det fremstilles i denne artikkelen. Dessuten ønsker mange elever å spille dagsaktuell musikk, hvorfor skal jeg da bruke tid på å plukke ned den siste låta til Hailee Steinfeld, når flere hundre andre allerede har gjort jobben for meg? Da bruker jeg heller 3 minutter på å kvalitetssikre videoen/noten før jeg sender den videre til en elev.

At sangbok-salget synker er trasig, men at gitarboksalget synker er for meg ingen overraskelse. Jeg har ikke kjøpt en norsk gitarbok på snart 5 år. De fleste jeg har kommet over har ulogisk eller alt for bratt progresjon, horribelt repertoar, for bredt nedslagsfelt eller så er de kun rettet mot klassisk gitar. Klassiske gitarskoler er forsåvidt gode, da de holder seg til tradisjonelle progresjonsstandarder og har en fin flyt. Men skal du ha læreverk for pop, rock, country, etc., så bør du heller ta turen ut på internett og bestille bøker/e-bøker fra USA og England. De eneste norske bøkene jeg fremdeles bruker er Sølvin Refviks “Den Elektriske Gitarboka”, da den ikke er lagt opp som et tradisjonelt læreverk, men mer som en samling av materiale og referanseverk som jeg kan hente låter og øvelser fra, samt “Elbassboka” av Øivind Madsen.

Nå skal det sies at jeg langt i fra har vært igjennom samtlige norske gitarbøker (og tar glatt imot anbefalinger!), men igjen henger norsk bransje etter. På Amazon eller hos forlag som Mel Bay, Alfred Publishing og Hal Leonard kan man få se eksempler fra bøker man er interessert i, og dermed få en viss peiling på progresjonsnivå og utforming. Uavhengige aktører som Kelly Weeks har alt av lydfiler liggende gratis på nettsidene, og flere videoer som forklarer materialet i bøkene liggende på Youtube – det eneste du betaler for er PDF-versjoner av bøkene hans. Jeg ser nå på Norsk Musikforlag og Norsk Noteservice sine sider, og der ser jeg stive priser, ingen digitale nedlastingsløsninger og lite info om hva de forskjellige læreverkene inneholder. Game, set and match.

Jeg er dog enig i en ting i artikkelen:
“Medby mener digital opplæring ikke kan erstatte en lærer, men at det åpner for nye muligheter som musikkforlagene har vært for trege med å utnytte.”

For å utdype litt ekstra vil jeg legge til at jeg ikke anser internett og Youtube som utelukkende gode ressurser (jeg har bl.a. listet dem som øvingshindre). Derimot hevder jeg at dersom man som pedagog tar seg tida til å sette seg i elevens posisjon og bla igjennom noe av det som finnes av instruksjonsvideoer/apper/nettsteder, samt sortere ut sine favoritter i form av bokmerker og spillelister som kan deles med elevene, da snur man internettet til sin fordel.

Jeg kan også virke i overkant kritisk til det norske markedet når det kommer til gitarbøker. Det stemmer at jeg ikke er fornøyd med særlig mange norske læreverk for gitar pr. i dag, men jeg har som sagt heller ikke forsøkt alle. I tillegg er jeg ganske preget av mitt syn på undervisning og min personlige tilnærming til pedagogikk med tanke på stilart, teknikk og aldersnivå. For andre lærere (forfatterne spesielt) vil nok mange av bøkene være gode hjelpemiddel og til styrke for undervisningen. Jeg planlegger et innlegg om hvilke prinsipper jeg legger til grunn i undervisningen, og hvordan det påvirker mitt valg av repertoar og læremateriell – så får vi se når jeg faktisk får skrevet det.

Advertisements
Posted in Uncategorized | 2 Comments

Hjemmebygg: Gorm pedalbrett.

…men han var ikke død. Jeg innser at jeg ikke har skrevet ett ord siden oktober i fjor, og det er slapt. Men det har sine grunner: Jobb, familieliv, konserter og øving.

Men nå har jeg sommerferie og avspasering, og har kommet frem til at jeg trenger et ålreit pedalbrett. Den siste tiden har jeg investert i flere effektpedaler i tillegg til Nova System-boksen min, og det har blitt trangt om plassen på det lille ekstrabrettet jeg lagde av to gamle gulvlister. Jeg ønsket meg et brett der jeg kan ha alt av pedaler, strøm og switcher – i tillegg til Novaen. Men jeg var heller ikke så villig til å pløye ut en god slump med penger for et Tonetrunk eller Pedaltrain-brett.

Når jeg så fikk en hylleseksjon fra “Gorm”-systemet til Ikea av en musikerkollega, fikk jeg en idé om å gjøre hele pedalbrett-prosjektet til et lite “upcycling“-prosjekt. Altså skulle jeg bruke så lite penger som mulig, og gjenbruke så mye materiale som mulig. Gorm-hylla er fra før av veldig populær som pedalbrett, og det finnes ørten instruksjonsvideoer, how-to-blogger, og forumtråder som omhandler hylla. Altså var det ikke mangel på inspirasjon og gode råd. Jeg var ikke ute etter å lage noe vidunderbygg, bare en plate som jeg kan feste pedaler, kabler og strøm på, så jeg har bygget en enkel versjon. Solid som fy og veldig behagelig jobb. Men det er verdt å google litt, det er mange dyktige pedalbrettbyggere der ute.

(Alle bilder kan klikkes på for å få frem en større versjon).

Det første jeg gjorde var å flytte de ytterste plankene slik at de ligger i ytterkant med sidebjelkene.

Slik: Fra slik:OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gammelt listverk fra kjelleren utgjør bakstykket, festet med beslag jeg fikk fra naboen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ferdig brett, før lakkering.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Post-lakkering (slikematt spray-lakk, til overs fra tidligere prosjekt):

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hvite gummiknotter gir et litt kult utseende. Disse knottene er det eneste jeg faktisk måtte kjøpe inn helt nytt, da jeg ikke fant noen i kjelleren eller på loftet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Total kostnad på hele pedalbrettet ble 28,- (gummiknottene), og total arbeidstid ble ca 2,5 timer. Brettet er 76,5 cm bredt og 33 cm dypt. Jeg hadde ikke så lyst på et vinklet brett, så høyden er bare på 3,4 cm på det høyeste – akkurat nok til at jeg ikke får plass til en skikkelig strømforsyning under (det var ikke etter planen), men jeg finner nok en annen løsning. Nå gjenstår det å feste alle pedaler, men jeg har ikke fått alt jeg har bestilt i posten, og jeg er tom for borrelås. Flere bilder kommer når jeg er ferdig!

 

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | Leave a comment

Utstyrsanmeldelse: Eidepickups humbucker.

Hadde lyst til å oppgradere billigarchtopen min, en Ibanez AK80. Gjennom Gitarnorge visste jeg om Eide pickups, et lite enmannsfirma som lager fine pickuper for hånd. Flere forummedlemmer hadde positive erfaringer med pickupene derfra, så jeg bestilte en humbucker til å erstatte den jeg hadde i halsposisjon på archtopen min.

Jeg leverte en akkurat passe diffus bestilling av typen “klar lyd med fin bass til jazz”, men etter litt tilbakemeldinger fra Kristoffer endte jeg opp med å bestille en medium output alnico 4 humbucker. Jeg ante ikke hva det innebar, men stolte på produsenten – og det var et lurt valg.

Førsteinntrykket var bra – en ekstremt godt innpakket pickup kom i posten. Den ser flotters ut i krom med en diskret “E” i gull. Pent. Andreinntrykket overtar der førsteinntrykket slapp. Dette låter fint! Som forventet er det stor forskjell fra stock-pickupene, men jeg er meget fornøyd med resultatet. Åpen og klar lyd, og tette akkordvoicinger som tidligere hadde en tendens til å bli litt grumsete låter nå rent og fint. Bassen er veldig levende og fin, og jeg merker at jeg må finjustere teknikken litt for å få fin balanse i akkordene, samt justere pickupen litt. Men det er detaljer, og kommer av kjip bassrespons i de gamle pickupene.

Jeg har spilt inn en liten demonstrasjon, for å gi dere et lite intrykk av hvordan det låter. Signalkjeden er som følger:
Gitar -> Henriksen Jazzamp -> SM57 (off-center) -> Alesis iO2 -> Steinberg Sequel.  EQ på forsterker er nullstilt, og eneste bearbeiding i DAW er klipping og volum.

Først er det et utklipp av litt surring med forskjellige akkorder, deretter spiller jeg åpningen på Four on Six over et Aebersold-komp. Ikke det tighteste jeg har gjort, men dere skjønner vel.

Kort oppsummert er jeg godt fornøyd med en god pickup til en god pris. Eide pickups anbefales!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

The Registry of Guitar Tutors

Fikk i dag bekreftelse på at jeg er godkjent og registrert som medlem av The Registry of Guitar Tutors (RGT). Veldig stas, og jeg ser frem til å benytte meg av de fordelene dette medlemsskapet bringer.

20130930-183757.jpg

RGT har veldig mange bra ressurser som er tilgjengelig i bokformat og digitale formater – verdt å sjekke ut.

Besøk nettsidene til RGT på http://www.rgt.org.

Posted in Gitar, Musikkundervisning | Leave a comment

Skalaer for barn – hva, hvordan og hvorfor.

På tampen av undervisningsåret vil jeg gjerne få skrevet ned noen tanker jeg har gjort meg om skalaenes posisjon i undervisning for barn. Utgangspunktet mitt er undervisning i rock, pop og jazz, og den tradisjonelle vektleggingen av improvisasjon og solospill i nevnte stilarter.

Image

Foto av woodleywonderworks @ Flickr

Hvorfor skal barn øve på skalaer?

Hvorfor ikke? Innøving, bearbeiding og bruk av skalaer gir så store ringvirkninger at det for meg virker nesten skadelig å la være å innføre skalaer. Spilleteknisk er skalaøving et kinderegg: Eleven får trent opp finmotorikken i grepshånda, øvd på høyrehåndsteknikk og får en bedre oversikt over gripebrettet. I musiseringen gir skalaer eleven et verktøy han/hun kan bruke i improvisasjon og komposisjon. Samtidig fungerer en skalaposisjon ofte som en ramme man kan sette riff og melodier inn i, noe som igjen kan være med på å gjøre innøvingsfasen lettere (et godt eksempel er åpningsriffet til Paranoid av Black Sabbath som er slavisk innrettet i E moll pentatonskalaen). Skalaer gir et godt grunnlag for eleven, både teknisk, musikalsk og teoretisk.

Hvordan skal elevene øve på skalaer?

Det viktigste for meg er selvfølgelig å se an eleven. Det er store forskjeller i finmotorikken til en tredjeklassing og en ungdomsskoleelev, og det må gjenspeiles i hvordan man legger opp skalabruken. Men et par hovedtrekk går alltid igjen hos meg:

  • Pentatonskalaen er din beste venn. Det låter bra, og det er få toner som kan skape uønskede dissonanser. Fingersettingene er også enkle å øve inn.
  • Gjør skalaen overkommelig. Ikke pøs på med alle 5 posisjonene på en gang, selv om du har en glup 9.-klassing. For barneskoleelever kan det godt holde med en skalaform som strekker seg over kun en oktav, gjerne med åpne strenger. 
  • Målet er musikk, ikke sport. Ja, det er morsomt når du shredder deg gjennom alle skalaposisjonene du kan, og det føles som en enorm belønning å endelig få til et langt og lynende skalaløp – men for barn kan det lett virke uoverkommelig. Det å forstå at langsiktig øving lønner seg er en treningssak, og elevene må forstå dette selv. Derfor er det viktig at du legger opp til et mål som kan oppnås på kort tid, gjerne i løpet av samme undervisningsøkt. Dette kan være at eleven skal kopiere fraser som du improviserer med samme skalamateriale som eleven nettopp har lært, eller at eleven skal komponere et riff. Slike mål kan alle oppnå, enten de liker å øve masse eller ikke. I tillegg mener jeg at all skalaøving må peke mot musikken – skalaer er verktøy som vi lager musikk med. Derfor må man som pedagog alltid ta i bruk skalaen fortest mulig.

Hvordan skal eleven øve på skalaer?

Det finnes garantert like mange metoder som det finnes pedagoger, men jeg skal forsøke å skissere noen av metodene jeg liker å bruke.

Først og fremst vil jeg si litt om hvilke pentatonskalaer jeg pleier å bruke. For de yngste elevene er E-mollpentaton veldig praktisk, særlig hvis du legger inn en del åpne strenger:

ImageDette lar seg lett improvisere med over låter og vamper i Em og G, og man kan tilrettelegge akkordene slik at du og eleven kan bytte på å improvisere og å kompe.

Til de litt eldre elevene velger jeg ofte A-mollpentatonskalaen i en enkel posisjon, slik som denne. Den lar seg fint bruke i rock og blues, og tar minimalt med tid å få inn i fingrene.  Etterhvert som teknikken og interessen øker litt, plukker jeg inn dur-pentatonskalaen i 5 posisjoner. Da velger jeg i 98% av tilfellene G-dur som toneart. Dette fordi alle fem posisjonene legger seg i en logisk og lettfattelig rekkefølge på gripebrettet, og du må ikke for langt opp på de minste båndene for å spille dem.

Den letteste måten å benytte skalaer på og det mest relevante bruksområdet er jamming/improvisering. Det finnes mange kompspor/backingtracks på Spotify og YouTube, noe som gjør improvisering med skalaer til en mye morsommere hjemmeaktivitet for eleven. Det er betraktelig morsommere å øve på E-mollpentatonskalaen når du kan improvisere over et kult backingtrack. Som tidligere nevnt, det er alfa og omega at eleven får bruke skalaen i praksis, og da er improvisasjon og jamming uslåelig.

En annen metode for god skalaøving hos barn er å intergrere skalaen(e) du jobber med i repertoaret og øvingsrutinen. For de eldre elevene mine har jeg skrevet oppvarmingsøvelser som utelukkende baserer seg på skalaer vi jobber eller har jobbet med. Da får du to fluer i en smekk – oppvarming og skalaøving. For de yngre elevene skriver jeg gjerne små etyder på 2-4 takter som tar utgangspunkt i en skalaposisjon som vi jobber med. Den kan gjerne harmoniseres enkelt, slik at den kan spilles sammen med meg. Her er et eksempel på en etyde som er skrevet med utgangspunkt i 1. posisjon i G-durpentatonskalaen:

Image

Andre triks kan være å bruke skalaene til å lage intro-deler til sanger elevene allerede kan. Jeg bruker ofte G-durpentatonskalaen som den første skalaen til de litt eldre elevene, og der er det mange gode muligheter til å lage en fin intro til f.eks. “Knocking on Heaven’s Door”.

En annen metode er å bruke komposisjon som metode, gjerne ved hjelp av digitale vertkøy. Be eleven lage et riff ved hjelp av skalaposisjonen (e) dere jobber med for øyeblikket. Ofte kan det være lurt å be eleven gjøre det så enkelt som mulig (eleven trenger ikke finne opp kruttet på nytt). Deretter kan du enten spille riffet selv, eller spille det inn på mobilen/PCen/loop-pedalen/etc. Så skal eleven selv lage en melodi/et ostinat som skal ligge oppå selve riffet. Dette utgjør første del av en sang, og eleven utfordres deretter til å lage en eller flere nye deler – alt med skalaen som dere jobber med.

For å oppsummere litt: Det aller viktigste (etter mitt syn) er å gjøre skalaøvingen så overkommelig og relevant som mulig. Skalaene skal være lette å øve inn, men med muligheter for å utvide ved en senere anledning, og eleven må kunne bruke dem til praktisk musisering så fort som mulig. Dette er viktig for å utvikle et sunt og naturlig forhold til skalaer og bruken av skalaer i musikk. Veldig mange interesserer seg først for skalaer når de har nådd et visst nivå på gitaren, og da kaster de seg gjerne over kirketonearter, symmetriske skalaer og CAGED-systemet. Det mener jeg er å stikke kjepper i hjulene på sin egen motivasjon og mestringsfølelse. Hvis du ikke har et OK grunnlag med skalaer (både praktisk og teoretisk) blir nevnte skalaer en voldsom oppgave å ta fatt på.

Kommentarer mottas med takk!

Posted in Gitar, Musikkundervisning | Tagged , , , , | Leave a comment

Kasey’s Guitar Jams for Kids

Som gitarlærer er jeg alltid på leting etter fine læreverk, spesielt for barn.

I dag snublet jeg over Kasey’s Guitar Jams for Kids – og det virker lovende. Enkle sanger med lav progresjon, og gode kompspor (som kan lastes ned gratis fra nettsiden).

Og det beste er: Fullstendig gratis som iPad-app!

Lover rapportering om hvordan materialet funker i undervisningen.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Øvingshindre

Som instrumentallærer har du mange utfordringer: Spilleteknikk, repertoar, sceneskrekk, lydproblemer, intonering/stemming av instrument – etc. Listen er lang. Men det er i hovedsak to utfordringer som er særs krevende: Motivasjon og øving.

Det første spørsmålet når du underviser noen i musikk er og bør være “Hvorfor?”. Hvorfor lærer vi bort akkurat denne sangen? Hvorfor går denne eleven hos deg? Hvorfor lærer eleven å spille musikk?

Det er mange svar på dette spørsmålet, og jeg skal ikke legge ut om legitimering av musikkfaget. Men et meget konkret svar er dette: “Fordi du skal ha noe gjøre”. Eleven din er på flere måter kunden din, og du skal levere et produkt i form av undervisning. Og for at du skal levere bra som lærer må eleven øve, og skal eleven øve må han/hun være motivert.

Enten vi snakker om indre eller ytre motivasjon, så er det mange element i en elevs hverdag som fungerer som hindre for motivasjon og øving. Her er min liste over øvingshindre jeg ofte møter:

1. Facebook

Sier seg selv, i grunn. Jeg forsøker å invadere latskapen som tyter ut av Facebook, men blir ofte for liten i havet av “lik dette bildet/sjekk denne morsomme katta/FarmVille”-innlegg.

2. Instrumentet.

Ofte viser selve instrumentet seg å være et hinder. Det behøver ikke være en ustemt eller dårlig gitar, ofte kan en elektrisk gitar med alle knotter, kabler og effekter på forsterkeren være like mye til bry. Jeg blir så oppgitt når relativt grønne elever anskaffer seg el-gitarer med Floyd Rose-system, ettersom at de hverken klarer å stemme gitaren eller skifte strenger. Ofte lener de hånda på stolen også, noe som gjør alt de spiller surt.

3. Spill.

Elever som spiller mer på PC/Xbox/Playstation enn de sover eller spiser, kan du banne på at de nesten aldri øver. Faren min trakk ut sikringa når jeg spilte for lenge, og det er jeg glad for i dag.

4. Gitaren er et arvelig belastet instrument.

Nesten alle elever jeg har hatt har kommet til meg med et ønske om å låte som Slash, Zakk Wylde og Kirk Hammett, og de fleste går på en umiddelbar smell når de såvidt snubler seg gjennom “Fader Jakob”. Når en elev innser at veien til “November Rain”-soloen er veldig lang, kan det ta knekken på mange. Jeg lar ofte elever prøve på noe vanskelig, allerede på første time – så får de realiteten i fleisen med en gang.

5. Youtube.

Jeg skulle ønske at alle som legger ut fantastiske videoer på YT kunne lagt ut en “slik gjorde jeg det”-videodagbok. Slik som det er nå ser det lekende lett ut å være 10 hender på en gitar, eller lage instrumentalcovere av Gangnam Style. Det ikke alle elever fatter, er at det ligger mengder med øving, forarbeid, planlegging og bearbeiding bak en 3-minutters video.

6. Deg selv.

Kan det tenkes at din kjærlighet for Iron Maiden ikke deles av eleven din? Hvis en elev tvinges til å jobbe med materiale som han/hun ikke liker, øver eleven lite. Ja, det er lurt å øve på skalaer, men dersom du ikke klarer å overtale eleven din er det lite vits å fortsette terpingen på E-moll pentatonskalaen.

7. Sport.

“Jeg har ikke øvd, fordi det var fotballturnering”. “Jeg kan ikke komme på timen, fordi vi skal ha ekstratrening med svømmingen”. “Jeg har håndball mandag og torsdag, og fotball tirsdag, onsdag og fredag. Lørdag er jeg altfor sliten, så da øver jeg bare på søndag før jeg legger meg”.

“Gi ungene instrumenter før idretten tar dem”, er et kjent uttrykk. Det er en viss sannhet i det. Hva med å sette en grense på maks 2 fritidsaktiviteter? Å dele på tiden med bare en idrett kan jeg leve med.

Tar gjerne imot innspill på andre øvingshindre. 🙂

Posted in Gitar, Musikkundervisning | 2 Comments

Lytting i instrumentalundervisningen

20121015-171220.jpg

At lytting er en viktig del av musikkopplevelsen, også når man spiller et instrument, er noe vi alle kan enes om. Men med dagens inntrykksrike hverdag blir aktiv lytting nedprioritert hos elever som ikke er vant med dette – det er i hvert fall min erfaring. Når jeg spør nye elever om hva de liker å høre på, eller om de har hørt en sang de har lyst til å lære seg, så får jeg et trekk på skuldrene til svar hos de aller fleste.

Mange unge i dag konsumerer musikk uten å lytte. Jeg husker spesielt et sitat fra en medelev fra da jeg selv gikk på ungdomsskolen: “Når jeg hører på musikk, hører jeg egentlig bare på trommene”.

Min reaksjon da var noe slikt: “Tenk på alle gitarsoloene du går glipp av”. Men for pedagogen jeg er i dag betyr dette at mange musikalske element, som melodi og dynamikk, gikk rett over hodet på medeleven min. Og bare siden den tid har tilgangen på informasjon og inntrykk økt dramatisk. Unge i dag må sortere og prioritere inntrykkene i et voldsomt tempo og med grusomme kriterier (det som underholder kommer først), noe som har dyttet forholdsvis tidkrevende og abstrakte aktiviteter som lytting nedover på rangstigen. Dersom det foregår noen lytting, er den ytterst passiv.

Så hva kan vi som instrumentallærere gjøre for å innføre en viss grad av aktiv lytting i undervisningen? Lytting og gehørbasert undervisning kan være tidkrevende og vanskelig, spesielt for nybegynnere, så hva får vi igjen for å bruke tid på lytting i allere sprengfulle undervisningstimer?

Selv om det fort blir borte mellom besifrings- og notelære, teknikkøvelser og reperotarutvikling, så må vi aldri glemme at instrumentalundervisning handler om å lage musikk – og musikk skal oppleves med ørene. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært å lære elever om dynamikk uten å la de få høre det i praksis, og jeg begynner alltid rytmelære med lytting (slik høres det ut når vi klapper fjerdedeler/åttendedeler/etc.). Dette virker som selvfølgeligheter for oss som er lærere, men det er ofte langt fra selvfølgelig for elevene. Jeg har ofte en del band/samspillsundervisning, og merker veldig for når en av elevene ikke er vant med å lytte når h*n spiller eller øver. Det påviker timingen, det påvirker dynamikken, det påvirker læringsprosessen, og det påvirker samspillet.

Nå er jeg langt fra noen ekspert, og mange av mine opplegg/metoder er ganske ferske, så jeg har ikke nødvendigvis noen konkrete resultater å vise til. Men her er et par øvelser jeg gjør med mine elever:

Fyll inn riktig akkord.
Denne funker naturligvis best med elever som spiller etter besifring.

Gi eleven(e) en kjent melodi (Lisa gikk til skolen, Fader jakob, etc.) med besifring. Plukk bort en eller flere akkorder, men ikke den samme akkorden flere ganger. Eleven får så beskjed om å fylle inn akkorden(e) som mangler, og at den/de er brukt tidligere i sangen (ergo bør du helst unngå de 2-3 første akkordene). Da kan eleven bruke logikk i tillegg til gehøret for å finne frem til riktig akkord, og da virker ikke oppgaven like skremmende.

Konsonanse vs. dissonanse.

Her får eleven en enkelt grunntone som et slags orgelpunkt, og oppgaven er å finne toner på gitaren som låter “stygt” eller “fint” sammen med grunntonen. Formålet med oppgaven er å forstå/oppleve forskjellig spenning og klang, og kan lett varieres (annenhver tone er “stygg/fin”, finn 10 fine toner på rad, etc.).

Hermeleken.

Denne er obligatorisk, og kan lett varieres. En enkel variant kan være å bruke en enkelt tone, men at eleven kopierer rytmiske motiv fra læreren. En vanskeligere variant kan være å bruke en spesifikk skala, for så å la eleven herme melodiske fraser fra læreren. Du kan også vende på oppgaven, og la læreren herme etter eleven. Denne metodikken kan brukes i flere ledd i undervisningen, og kan ofte føre til at innøving av fraser/teknikker går fortere.

Følg etter lederen.

Denne kan godt brukes i grupper. Velg et kort ostinat eller et riff, evt kan dere kun ligge på en felles puls med en felles tone/akkord. Deretter velger du en leder (læreren kan godt begynne) som skal styre dynamikken når dere spiller. Om dette gjøres med håndbevegelser eller ved at lederen endrer dynamikken når h*n spiller, er i utgangspunktet likegyldig. Utfordringen for elevene er å følge dynamikken uten å synke i tempo.

Når alle har fått være leder, begynner dere på nytt. Men nå skal lederen bestemme klangen dere skal bruke, i tillegg til dynamikken. Her lønner det seg å ikke forholde seg til en bestemt tone eller akkord. Utfordringen for elevene blir å herme etter klangen som lederen bestemmer, selv om den er på et annet instrument eller det er en annen tone enn den eleven selv klarer å finne.

//

Tar veldig gjerne imot tips på andre metoder for å ta i bruk lytting i undervisningen!

Posted in Uncategorized | 2 Comments

Bruk opptak og digital lyd i undervisningen!

Teknologien har for alvor gjort sitt inntog i musikkundervisningen – både for

Illustrasjon: miggsilves @ Flickr.com

kulturskolelærere og lærere i grunnskolen og videregående opplæring. Personlig går jeg sjeldent til undervisningstimene mine uten laptopen, og har en telefon smekkfull med musikkrelaterte apps. iPaden gjør inntog i klasserommet, og mange typer programvare finnes i forskjellige gratisvarianter. Med andre ord – teknologien er mer tilgjengelig enn noen sinne.

Dette gjelder også for opptaksteknologien. Opptakere, mikrofoner og programvare er blitt allemannseie og stadig flere ungdommer produserer musikk på datamaskinen hjemme laptopen sin. Kan vi dra nytte av dette i musikkundervisningen? Definitivt!

Argumenter for bruk av opptak i musikkundervisningen:

Opptak av musikk som alternativ til konsertopptreden.

– “Har du lyst til å opptre på julekonserten? Tenkte du kunne delta med det stykket du har øvd på siden august”.

– “Njaaa… Nei, jeg vil ikke”.

Har du hørt noe lignende før?
Vi lærere er overbevist og klokkeklare på at å fremføre musikken man har øvd så mye på er et viktig ledd i læringsprosessen. Men det er ikke nødvendigvis eleven. Alle musikklærere møter på elever som får skjelven bare man hinter om å spille konsert. De fleste kan man overtale, men det er noen elever som bare vil sitte på undervisningsrommet med instrumentet sitt og øve.

Men en opptakssituasjon viser seg ofte å være lettere å hanskes med for slike elever. En mikrofon er ikke like skremmende som 50-100 publikummere – og du har tross alt muligheten til å gjøre et nytt opptak. Fallhøyden blir lavere og prestasjonsangsten betraktelig mindre. Personlig opplever jeg at elever skjerper konsentrasjonen like mye foran en mikrofon som foran et publikum (i den grad man kan måle noe slikt).

Opptak av musikk som motivasjonsfaktor.

De fleste unge mennesker lever halve livet sitt på Facebook, YouTube, blogger og twitter. De fleste musikkopplevelsene får de over internett, ikke på konsert. Nå fins det ingen forskning på dette, men jeg er sikker på at et godt opptak på YouTube/Soundcloud har like høy status som en god konsertopptreden – om ikke bedre. Statistikk over avspillinger kan også bidra til å øke motivasjonen – “opptaket mitt har blitt spilt av 30 ganger på Soundcloud!”. Personlig har jeg opplevd at man kan bruke lovnad om opptak som et mål for øvingen  – “dersom dere gjør denne låta bra, så spiller vi den inn!”.

Metoder for bruk av opptak i musikkundervisningen:

“På-stedet-opptak”:

Den enkleste og mest effektive formen for opptak. Frem med en mikrofon eller en opptaker, trykk “record” og kjør i vei. Ypperlig for å dokumentere progresjon, ta vare på komposisjoner eller idéer, eller bare for å ha et morsomt minne av et prosjekt. Ikke nødvendigvis den beste lydkvaliteten, men det er heller ikke hovedpoenget.

“One-man-band”:

Dette er kanskje mest relevant for litt mer viderekomne elever, men likevel utrolig givende. Hovedpoenget er at eleven skal musisere med et opptak av seg selv. Jeg har ofte latt eleven selv spille inn et komp (gjerne en vamp eller et bluesskjema), for så å improvisere oppå opptaket av seg selv – veldig effektivt for å gjøre eleven bevisst på harmoniske konsept når man improviserer. Sangelever kan spille inn en melodi, for så å synge en andrestemme oppå opptaket (eller omvendt), en blåseinstrumentelev kan spille inn et firestemt arrangement alene  – det er mange muligheter. Lydkvaliteten avhenger av utstyret man bruker og hvor god tid man tar, men det kan bli veldig gode resultater.

Dokumentasjon:

Vil ikke eleven spille konsert, kan som sagt et opptak være et fint alternativ. Det er for ille at en elev øver inn et stykke over lang tid, for så å la det gå rett i glemmeboka senere. Et opptak kan være et fint mål å ha, og er håndfast bevis på arbeidet eleven har gjort. En CD med opptak av elevens resultater over det siste året er en glimrende julegave til foreldre og besteforeldre. Jeg har selv hørt fra foreldre som har grått av stolthet når de hørte sønnen sin på CD på julaften. Den gleden og motivasjonen som guttungen viste i januar kan ikke kjøpes for penger. Her kan det lønne seg å bruke utstyr som gir god lydkvalitet, men det er ikke nødvendig.

Fullproduksjon:

Kanskje den mest kompliserte metoden, og den som krever mest tid og penger. Med fullproduksjon mener jeg “profesjonelle” flersporsopptak, som gjerne kan resultere i et produkt – en CD, et nettsted, etc. Ofte er dette gjort i samarbeid med profesjonelle lydstudio i lokalmiljøet, men dersom man investerer litt i utstyr og kompetanseheving kan man få til lignende produksjoner selv.  Slike prosjekt involverer som regel godt utstyr og mye tid, og resultatet blir deretter – god lydkvalitet.

Utstyr:

Utstyret man bruker har mye å si for det ferdige resultatet, og prisen kan derfor variere veldig. Som oftest får man det man betaler for, men det er heller ikke vits å kjøpe dyrt utstyr dersom man ikke kan bruke det – eller hvis det fører til at man bruker det veldig sjeldent. Her er en liten liste over forskjellig løsninger med opptaksutstyr og dets fordeler og ulemper.

Mobiltelefon:

Dagens mobiltelefoner har alle en form for opptaksmulighet. På noen Android-mobiler må man installere en egen app (slik som iRecord), men som oftest må du ikke det. Lydkvaliteten er så som så, selv om du kan lett oppgradere med en billig mikrofon, så en mobiltelefon egner seg kanskje best til “på-stedet”-opptak eller enkle “one-man-band”-opplegg.

Ekstern opptaker:

Den beste løsningen når man ser på lydkvalitet i forhold til pris. Du får enkle håndholdte opptakere med innebygd mikrofon for under tusenlappen, og de fungerer ypperlig til dokumentasjon, “på-stedet”, og alt mulig annet. Legger du i noen hundrelapper ekstra, får du mange flere muligheter (slik som flersporsopptak), og ofte bedre lydkvalitet. Overfør lyden direkte til datamaskin med USB, og vips så har du sendt opptaket av julekonserten 7B til alle foreldre og besteforeldre som ikke kunne komme.

Digitalt opptak på datamaskin:

I tillegg til utstyret som nevnes under trenger man også mikrofoner, stativer og mikrofonkabler. Dersom du ikke har tilgang på slikt utstyr allerede, kan det føre til at prisen på en hel opptakspakke kan bli relativt høy.

– USB-mikrofon: En USB-mikrofon er et godt alternativ når det kommer til digitalt opptak. Du plugger mikrofonen direkte i USB-porten, og er klar til opptak. Priser fra 600 til 3000 kr. Det holder lenge med f.eks en Samson C01U, og i teorien kan man lett kombinere flere USB-mikrofoner.

– Datamaskinens interne lydkort: Datamaskinen din har allerede et fungerende lydkort, og dersom du har tilgang på et miksebord, kan du koble miksebordet til mikrofoninngangen på datamaskinen din ved hjelp av en phono-til-minijack-kabel (denne videoen forklarer det hele veldig bra). Fordelen med dette er at du bruke eventuelle mikrofoner og utstyr du allerede har tilgang på, og slipper å investere i noe nytt utstyr.

– Eksternt lydkort/interface: Et eksternt lydkort/interface er manges førstevalg når det kommer til digitalt opptak av lyden. Du kobler instrumentet eller mikrofonen rett i lydkortet, og lyden blir deretter overført via USB eller Firewire til datamaskinen. Lydkvaliteten er god, og mulighetene er mange. Her er utvalget enormt. Du kan få alt fra et lydkort som bare har en lydinngang, til svære løsninger med 8-12-spors opptaksmulighet. Prisene er fra rundt tusenlappen til prisen av en bruktbil.

Dersom du ikke har planer om å gjøre en fullproduksjon, trenger du ikke et digert og dyrt lydkort. Men det er greit å ha muligheten til å koble 2 mikrofoner samtidig til lydkortet. Jeg har gode erfaringer med Mbox-serien til Avid, Focusrite Saffire, og M-Audio Fast Track. Mange anbefaler også Presonus Audiobox og Steinberg CI-serien.
Prisen på disse lydkortene ligger mellom 1000 og 2500.

Bearbeding av lyden:

Bearbeiding av lyden kan være alt fra å konvertere opptaket til en Mp3-fil til å mikse og trikse med lyden i dagevis. Det blir så komplisert som du gjør det selv. Du kan fjerne uønsket støy og fremheve bassen – eller du kan la være å gjøre noe som helst. De fleste eksterne lydkort kommer gjerne med såkalte LE-utgaver av profesjonell programvare. Denne programvaren holder i massevis, men kan fort bli utdatert – og da er den ikke nødvendigvis gratis å oppdatere.

Heldigvis finnes det masse bra og gratis opensource-programvare på internett, og det beste lydredigeringsprogrammet der ute er Audacity. Fullstendig gratis, støtter de fleste lydkort, kan ta opp flere spor samtidig, har en haug med effekter og muligheter, og kræsjer sjeldent. Det kan ta litt tid å lære seg det, men det er definitivt verdt det. Her er det en stor fordel at programmet er gratis – elevene kan laste det ned hjemme! Det tilbys nå også Audacity-kurs i Norge, og det finnes veldig mange videoer og “how-to’s” på internett.

Last ned Audacity her!

Praktiske linker:

Audacitys manual.

Home Recording Forums.

Sound on Sounds ordliste over begrep du ofte kommer over.

Posted in Musikk, Musikkundervisning | 1 Comment

If you can’t beat them, join them – instrumentallærerens møte med internett.

Hvorfor skal en ha instrumentalundervisning på gitar når man kan lære så mye på internett?

Dette er et spørsmål som jeg har stilt meg selv ved flere anledninger (det samme har enkelte foreldre har stilt meg). Og ved første øyekast kan det virke som et berettiget spørsmål: Nettet flommer over med lær-deg-selv-programmer, apps, YouTube-videoer, forum og andre nettsteder – og veldig mye er fullstendig gratis. Jeg har selv benyttet internett aktivt i min egen utvikling som instrumentalist og fikk ikke timer med gitarlærer før jeg begynte på folkehøgskole, rundt fem år etter at jeg aktivt fattet interesse for gitarspill.

Så hvorfor skulle man da velge gitartimer?

Først og fremst: Du sparer tid. En gitarlærer kan vise deg spilletekniske løsninger, forklare vanskelige rytmiske figurer og formidle annen kunnskap som man kun oppnår gjennom erfaring – og dette gjør læreren som regel mer effektivt enn noen som helst annen nettleksjon.

For det andre lærer man gjennom samhandling med en lærer evner som ikke lar seg formidle like lett over internett – musikalsk kommunikasjon, øvementalitet, lytting, samspill, etc.

Men nå er ikke formålet med dette innlegget å drøfte fordeler og ulemper med lærerbasert gitarundervisning kontra selvlæring over internett, men heller hvordan man som gitarlærer kan bruke internettet til sin fordel. Jeg er som vanlig glad i lister, og har satt opp tre “regler” for integrering av internett i instrumentalundervisningen.

1. Skaff deg oversikt.

Å ha en viss peiling på hva som faktisk finnes på internett er i mine øyne veldig viktig. Både når det gjelder å holde seg oppdatert på dagens musikktrender, og for å se om det har dukket opp noen nye nettsteder, programmer, etc, som det er verdt å se nøyere på.
Det skal ikke mer til enn en time med Google og YouTube i måneden, så vet du nok om hva som beveger seg ute i cyberverdenen til å kunne tilpasse undervisningen din – hvis det overhodet trengs. Et annet godt tips er å registrere seg på diverse gitarforum på internett (slik som Gitarnorge), der er det mye informasjon å hente. Ofte er musikkrelaterte spill som Rock Band og Guitar Hero gode kilder.

2. Kommunisér.

Bruk internett til å kommunisere med elevene dine! Da utvider du effekten av undervinsingen utover de få minuttene dere har i fellesskap nå og da. Jeg har tidligere skrevet om Facebook i Kulturskolen, men man kan også gjøre det så enkelt som å sende epost til elevene med øveplaner, lekser, noter, etc. Har skolen en nettside, er det en smal sak å få opprettet en underside tilegnet kommunikasjon mellom deg og elevene dine.
På denne måten gjør du deg selv til en aktuell aktør på internett – men trå varsomt, du vil ikke gi inntrykk av at du er like lett tilgjengelig som f.eks YouTube (som alltid er der). Det er viktig å ha privatliv på internett også. 🙂

3. Veiled elevene dine.

Internettet er stort og smekkfullt av informasjon – og ikke alt materiale er like godt. Jeg ser defor på det som min oppgave/plikt som instrumentallærer å peke elevene mine i riktig retning.

Ikke alt er av samme kvalitet der ute.

Dette gjør jeg på to måter:

Først og fremst gir jeg elevene mine “musikknettvettregler”: Ikke velg tabulatur/YT-videoer som har dårlige ratinger (bortkastet tid), ikke betal for noe som helst uten å ha klarert det med læreren din og foreldrene dine (det er mye humbug der ute), ta alle utsagn på internettfora med en kype salt (ikke alle er pedagoger), og dersom du legger ut en video av deg selv på internett bør du slå av kommentarfunksjonen (det er mange troll der ute).

For det andre er jeg tidlig ute med å anbefale nettsteder, programvare, videoer, etc. Da er sannsynligheten større for at elevene får tak i informasjon av en viss kvalitet. Her et par av mine favoritter:

Ultimate Guitar – Nettets største samling av tabulatur og akkorder. Ratingsystemet gjør det lett for elevene å finne frem.
Gitarnorge – Norsk gitarforum der elevene kan dyrke sin indre gitarnerd, og samtidig få svar på spørsmål om det aller meste som omhandler gitar av de mange kompetente medlemmene.
Power Tab – Bra og gratis tabulaturprogram (bedre enn dyre Guitar Pro, synes jeg).
justinguitar.com – God side med gratis nettleksjoner og videoer.
Metronome Online – Enkel og grei online metronom. Enkel å bruke, lite reklame.

Mesteparten av det jeg skriver om er selvfølgelig ikke noe særegent for gitarspill og -undervisning, og du kan lett bytte ut ordet “gitar” med et hvilket som helst annet instrument. Men nå er det en gang gitar som er mitt felt. 🙂

Dersom noen har noen innspill, tips eller andre kommentarer, er de selvsagt velkomne.
Dette er forøvrig bloggens første innlegg skrevet på iPad, så jeg beklager på forhånd eventuelle skrivefeil.

Posted in Gitar, Musikkundervisning | Leave a comment