Amuletten til Paul Simon.

Jeg liker i grunn ikke å anmelde/synse om musikk i all offentlighet – og i hvert fall i bloggen min. Jeg er i overkant kritisk til musikkanmeldere og -anmeldelser, og føler ikke at jeg nødvendigvis kan gjøre en bedre jobb selv.

Men jeg har falt veldig Paul Simons siste plate. Jeg er veldig enig i Dagbladets anmeldelse, men jeg ser ikke helt «Graceland»-parallellen.
Dette er en flott plate, og ettersom jeg er gitarist, fenger det flotte gitarspillet meg veldig. Alt fra det lavmælte og minimalistiske spillet til Vincent Nguini, til Simons utsøkte fingerspill og store akkorder.

Spesielt «Amulet», et kort gitarmesterverk, har plantet seg i hjertet – og jeg har brukt unaturlig mye tid på vurderingen rundt hvorvidt jeg skal skrive den ned eller ei (har bestemt meg for å sove på saken). Spilleteknisk og gitarproduksjonsmessig herlig.

Plata er tilgjengelig på alle plattformer, bl.a på Spotify. Men kjøper du 80-kronersversjonen på iTunes, får du med en live-versjon av Peace Like a River. Vel verdt et par kroner ekstra.

Posted in Gitar, Musikk | Leave a comment

Tekniske problemer.

Grunnet tekniske problemer flytter jeg bloggen til en ny server. Jeg forsøker å bruke gratis serverplass, men så langt går det ikke så bra. 000webhost.com har nok en gang kræsjet, så nå gir jeg wordpress.com et forsøk, så ser vi hvordan det går.

Heldigvis er det en smal sak å eksportere/importere innlegg. WordPress imponerer igjen.

Posted in Uncategorized | 2 Comments

Seks gratis musikkrelaterte apps til Android-mobiler.

Nå har jeg hatt en smarttelefon med Googles Android-operativsystem i et par måneder, og har naturlig nok pløyd igjennom Android Market i min søken etter kule apps – som gjerne er gratis. Her er en liten liste med seks gratis musikkrelaterte Android-apps som jeg bruker jevnlig.

Alle apps er testet på en Samsung Galaxy i5500.

 

1. xPiano.
xPiano er Android-paralellen til Virtuoso-appen til iPhone. Enkelt og grei piano-app som er lett å bruke, krever lite av mobilen din og er stabil. Jeg har en liten skjerm og store fingre, så det blir fort litt uforutsett kromatikk, men jeg regner med at det går smertefritt på enheter som Galaxy S og HTC sine modeller.

Sjekk ut xPiano på Android Market.

2. Mobile Metronome
En av mine absolutte favoritter! Tempojustering fra 10 til 230 bpm, tap tempo, underdeling i alt fra 8-deler til sekstoler, italenske tempobetegnelser, og mye mer – og den er helt gratis. Denne har utkonkurrert relativt dyre metronomer fra Boss og Korg i undervisningen min. Jeg vil påstå at denne nesten er obligatorisk for musikere med Android-mobiler.

Sjekk ut Mobile Metronome på Android Market.

3. Theory, Practice!
Enkel og brukervennlig gehørtrener-app. Øv på å kjenne igjen harmoniske/melodiske/stigende/synkende intervaller, forskjellige skalaer og akkorder. Du kan lett justere vanskelighetsgrad og intervallretning. Veldig fin å ha når du har et kvarter å slå i hjel før neste ferge/buss ankommer.

Sjekk ut Theory, Practice! på Android Market.

4. gStrings Free Tuner
Den beste tuner-appen jeg har vært borti (kanskje med unntak av PolyTune til TC Electronic, men den er kun for iPhone). Du kan velge mellom vanlig og temperert inntonering, sette opp tuneren for fiolin, cello, bratsj, kontrabass, gitar og ukulele, og den stemmer veldig nøyaktig og fint. Responsen er bra, kalibreringen er super, og utseendemessig er den brukervennlig og klar. Spiller du strengeinstrument og har Android-mobil, er denne påkrevd.

Sjekk ut gStrings Tuner på Android Market.

5. iRecord.
Ettersom at det ikke følger noen enkel opptaksmulighet med Android, må man bruke apps. Jeg har prøvd et par, og landet på iRecord fordi den er så utrolig enkel. Den starter fort, og du får den nesten ikke mer brukervennlig – tapp på det store bildet av en mikrofon, og du er i gang. Opptakene blir så bra som mikrofonen på moblien din er – altså ikke noe å hoppe i taket for, men den er veldig nyttig mtp å spille inn ideer til sanger, eller til å ta opp intervju/forelesninger og slikt.

Sjekk ut iRecord på Android Market.

6. Sound Meter
Jeg hadde egentlig tenkt å bare ha fem apps på lista mi, men jeg måtte ha med Sound Meter av Android Boy. Dette er rett og slett en app som bruker mikrofonen på mobilen din som decibel-måler. For de av oss som sysler litt med lydteknikk og går på konserter relativt ofte er denne appen en praktisk sak å ha parat. Den er forholdsvis nøyaktig, og tar med at mikrofonen din har en limiter i beregningen. Og den er, som alle andre apps i dette inlegget, gratis.

Sjekk ut Sound Meter i Android Market.

 

Har du noen gode tips til musikkrelaterte Android-applikasjoner?

Posted in Uncategorized | Leave a comment

John Mayers teknikk på "Continuum".

Mange av oss har lurt på hvordan John Mayer får til det perkusive spillet sitt på “Stop this Train” og “Heart of Life”. Denne karen har funnet det ut, og har laget en oversiktlig og pen instruksjonsvideo.

 

Virkelig nyttig teknikk, som gjør gitarspillet mye mer allsidig.

PS: Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

La oss snakke litt om utstyr.

Utstyr, stæsj. Pedaler, forsterkere, gitarer, kabler, strømforsyning, effektbrett – vi gitarister får ikke nok. Et velkjent fenomen for de fleste er GAS – Gear Acquisition Syndrome – den velkjente svetten i håndflatene når du ser noe digg utstyr som du har lyst på.

Men for mange nybegynnere er det et hav av utstyr som venter der ute. Jeg har brukt forstyrrende mange undervisningsminutter på å forklare 13-åringer hva en flanger er, eller diskutere hvilken gitar de skal kjøpe. Jeg tenkte derfor at jeg skulle skrive ned noen tanker jeg har gjort meg rundt dette. Er du forelder som skal finne på noe gitarrelatert til podens bursdag, eller skal du blåse alle konfirmasjonspengene dine på gitar? Disse punktene kan forhåpentligvis gi deg litt mer håndfaste ting å tenke på når du navigerer i utstyrsjungelen. Jeg forholder meg til et typisk gutteromsbudsjett, med 7-10 000 til gitar og utstyr. Jeg vil anbefale å legge mest penger i gitaren, gjerne over halve budjsettet. Det er tross alt den som er instrumentet som det spilles på.

Gitar:

Her er valgene mange. Fender eller Gibson? Mayones eller Ibanez? For en relativt fersk gitarist er det så å si umulig å bestemme seg, og de fleste av oss ombestemmer oss opptil flere ganger i løpet av livet. Det aller, aller beste er å ta turen til din lokale gitarsjappe og prøve ut et par gitarer i (og utenfor) din prisklasse, for så å kjenne etter på hva som passer for deg. Det er mange faktorer som spiller inn: Halsprofil, treverk, mikrofoner, skalaen på halsen, og mye mer. For en fin innføring i alle de forskjellige faktorene, kan du lese Sweetwater sin flotte guide.

Det jeg vil si er det viktigste å tenke på for en nybegynner som ikke helt vet hva han/hun vil, er halsprofilen. En “C” form av en eller annen variant er et godt utgangspunkt – men det hele kommer an på håndstørrelsen din. Om det er singlecoil- eller humbucker-mikrofoner i gitaren er forholdsvis irrelevant på et tidlig stadie, men dersom det spilles mest rock og heavy metal, kan det være fint med humbuckere for å få “rockelyden”.

Fenders meksikanskproduserte gitarer, “Classic Player“- og “Highway One”-serien er mye smæsh for pengene, og ligger mellom 5000 og 7000. Fenders eget “billigmerke”, Squier, har og en god del gitarer som gir mye for pengene – spesielt “Classic Vibe“-serien.

Gibsons “billigserie” heter Epiphone, og har en god del fine gitarer. Styr unna de aller rimeligste, de har som oftest kjipe stemmeskruer. Men Les Paul Standard-, Dot- og G-400-modellene ligger rett under 5000 kr, og er fine gitarer for pengene.

Ibanez har en god del gitarer som er veldig bra i forhold til pris. For den aspirerende jazzgitaristen er Artcore-serien helt super, og for metallgutten er er ARX- og GRG-seriene fine alternativer.

Verdt å nevne er også Dean, Washburn og Hagstrøm (spesielt Super Swede). Her har jeg ikke prøvd så mange gitarer, men har venner og bekjente som går god for merkene
Hentet fra Gitarsenter.no

Fender Classic Player

Forsterker:

Også her er det en jungel av merker, og mange mennesker som mener mye. Her snakker man ofte om rørforsterkere kontra transistorforsterkere. Mer info rundt forsterkere og forsterkertyper finner du hos Gitarnorge.

I mine øyne er det få forsterkere som slår Roland Cube, med tanke på pris, kvalitet og moro for pengene. Kjøper du 40-wattsversjonen, så har du kraft nok til å spille med band, samtidig som du kan holde volumet på gutteromsnivå. Utgang for hodetelefoner, inngang for mp3-spiller, tuner og en bønsj med effekter. Og alt dette for under 2000 kr. Jeg gidder nesten ikke nevne andre alternativ.

Det er nok noen som rynker på nesa av Roland Cube, men de kan du rett og slett drite i. Roland Cube gir så utrolig mye moro for pengene. Andre fine alternativ er Fender Mustang og G-DEC.

Vil du abslolutt ha en rørforsterker, vil jeg nevne VOX AC4TV og Laney CUB 10, som er utmerkede til gutteromsbruk, men blir nok hakket for små til bandrommet.

Roland Cube

Effekter:

Trodde du det var mange gitarer og forstekere? Det er ingenting i forhold til effektene som er der ute. De er mange, og de gjør mange forskjellige ting. Her er en forumtråd som oppsummerer mange av effekttypene som er der ute, og hva de gjør. Kjøper du en forsterker som Roland Cube, får du en god del effekter med, og kan godt hoppe over denne delen

 

Jeg vil påstå at det står mellom to alternativ når du skal kjøpe effekter for første gang: Multieffekt eller et par-tre enkeltpedaler.

Av multieffekter vil jeg personlig anbefale ME-serien til Boss (ME-25, ME-50 og ME-70). De er oversiktlige, og tåler masse. Jeg hører også mye pent om VOX Tonelab og Zoom G1x. Dette er fine “leketøy”, som gir deg masse å trykke på, og er en god start på effektbruken. Ulempen med multieffekter er at du ofte må bruke mye tid og krefter på å bla deg gjennom kronglete menyer for å finne frem til funksjonene du vil ha. I ME-serien til Boss er ikke dette aktuelt, men for de fleste andre multieffekter er dette ofte tilfellet.

Boss ME-25

Fordelen med enkelteffekter er at man får total kontroll over gitarlyden sin. Du har en boks som har sin egen arbeidsoppgave. Altså blir det lettere å holde styr på alt. Ankepunktet med enkeltpedaler er økonomisk. Flere enkeltpedaler koster mer enn et multieffektbrett, og du må også investere i patchkabler mellom boksene, og strømforsyning (enten det er batteri eller adapter) koster også. Men skal du først ha enkelteffekter, så ville jeg ha investert i tre: Vreng, klang og tuner. Det er alt man trenger helt i starten, så kan man heller utvide etter hvert. Boss sine pedaler er fine – de låter pent, koster ikke fletta og tåler det meste. I tillegg kan man få en kjekk koffert til å ha pedalene i. Prisen på vreng, tuner, klang og koffert, samt patchkabler blir på 1930,- totalt hos Sound1.com. Det finnes selvfølgelig mange flere alternativ enn Boss, men det får vente til en annen gang. Er du nyskjerrig på en pedal, gir Google mange svar.

Oppsummering:

For å oppsummere litt: Et bra utgangspunkt for en fersk gitarist som skal anskaffe seg elektrisk gitar, er etter mitt syn en gitar til 5-7000 kr og en Roland Cube. Dersom man er hundre prosent innstilt på en annen forsterker og enkeltpedaler, ville jeg gått for en VOX AC4TV og to-tre Boss-pedaler/en multieffekt. Ta turen til nærmeste musikkforretning, og prøv så mange gitarer som mulig – det er den beste måten å finne en gitar som passer deg! 🙂

Ferdige gitarpakker, satt sammen av butikker eller produsenter, har et ganske dårlig rykte – og med god grunn. Ofte får man bare møl. Men i den siste tiden har jeg sett flere elever som har kjøpt gitarpakker, og det er tydelig at kvaliteten har gjort et kvantesprang. Squier Affinity-pakken overrasket meg veldig her om dagen.

Og sist men ikke minst: Ikke kjøp gitarpakker fra Europris, Smart Club, eller lingende! Da kan du like så godt knekke fingrene til ungen, for de pakkene er helt jævlige.

Har du noen bedre forslag, eller er jeg helt på bærtur? Kommentarfeltet er din venn! 🙂

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Gitarundervisning – arpeggioer.

Etter hvert som jeg har undervist flere og flere elever, har jeg lagt merke til en ting.
Selv om de aller fleste eldre elevene er smarte og flinke til å bruke alle mulige kilder på internett, er det overraskende få som har utviklet noen spesiell oversikt over og kontroll på arpeggiobruk. De har alle full kontroll på teknikker jeg aldri har satt meg inn i, og er drevne med metronom og tabulatur (noen kan også noter) – men arpeggioene er ofte oversett.

Dette forundret meg fra den første gangen jeg så dette hos en elev, og jeg har brukt litt tid på å komme til bunns i dette. Utgangspunktet mitt er at kildene på internett på undersøkes nøyere, ettersom at de fleste elever (i hvert fall mine) bruker nettet – det er tross alt gratis.

La oss først se hva som dukker opp når man googler “guitar arpeggios”. Nå vil jeg ikke henge ut noen enkeltnettsteder, fordi de aller fleste er veldig gode og helt gratis i bruk, men samtlige presenterer en uerfaren, ung gitarist med noe slikt:

Ikke så uforståelig for en gitarist som har spilt litt forskjellig musikk, og som har tilegnet seg litt musikkteori opp i gjennom årene, men for en som er ganske grønn og som vil lære hva en arpeggio er og hvordan man bruker den. Mange av disse oversiktsskjemaene har en introduksjon med teori, men når flesteparten av 13-17-åringene ikke er helt stødig på en vanlig durskalas oppbygning, så går det meste rett over hodet på alle sammen. Samtidig gir slike skjema oversikten over en enkel durarpeggio, men på alle seks strengene, og ujevnt antall toner pr streng. Det blir mange toner, mange former og mye innøvingstid. Dette legger en demper på innlæringshastigheten, og dermed utsettes spillegleden, musiseringen, improviseringen og mestringsfølelsen.

La oss nå søke på “guitar arpeggios” på YouTube (igjen, jeg vil ikke henge ut noen brukere/kanaler). Her har de aller fleste begrenset antall strenger arpeggioene strekker seg over, men de har ikke begrenset seg på antall toner eller på teknikkene. Flesteparten involverer sweeping, string skipping, og utvidede akkorder som dim, maj7, m7b5, etc. Problemet her er at den interesserte eleven, som akkurat har mestret plekterbruk skikkelig, må ta i bruk helt nye (og mer avanserte) teknikker, og sette seg forholdsvis grundig inn i akkordstrukturer – og igjen utsettes all mestringsfølelse, glede og andre motivasjonsfaktorer.

Når dette er sagt, så er arpeggioer en glimrende innfallsvinkel til å snike inn litt musikkteori og teknikktrening hos elever. Min fremgangsmåte fortoner seg slik:

1. Start med å forklare at en dur-akkord er bygd opp av kun tre toner. “Den store, fyldige G-akkkorden som bruker alle seks strengene er egentlig bare tre toner som er stablet oppå hverandre gjentatte ganger, ser/hører du det?”.

1.1 Hvis eleven har en viss interesse for musikkteori, kan man hente frem durskalaen og forklare ant. tonetrinn, og at en dur-akkord er laget av tone nummer 1, 3, og 5.

2. Lær eleven en tretoners dur-arpeggio i grunnstilling med en tone pr. streng. Jeg liker denne formen veldig godt:

Grunntonen ligger på D-strengen, og er lett å gjenkjenne, samtidig som man får en form som er lett å spille.

3. Ta arpeggioen i bruk! La eleven finne den samme arpeggio-formen for tonika, subdominant og dominant i f.eks G-dur, og la han/hun improvisere med arpeggioene over et bluesskjema.

Etter disse tre punktene kan man gå flere veier, alt etter hva eleven selv ønsker. Vil man fokusere på teknikk, kan man introdusere sweeping. Dersom arpeggioene ga mersmak, kan man introdusere moll-arpeggioer ved å senke tersen i den allerede innlærte arpeggio-formen, og gå over til å bruke andre akkordskjemaer enn blues. Dersom dette inspirerer til interesse for musikkteori, kan man gå litt grundigere til verks på akkordstruktur, og kanskje våge seg på funksjonsharmonikk. Mulighetene er mange.

For å oppsummere, her er mine 5 huskeregler for gitarlærere når det kommer til arpeggioer:

1. Begrens deg til enten en dur- eller moll-arpeggio. Tre toner holder i massevis i første omgang.

2. Begrens deg til arpeggioer som strekker seg over tre eller to strenger.

3. Bruk en arpeggio-form i grunnstilling, slik at den er lett å flytte rundt på gitarhalsen.

4. Lær eleven å bruke arpeggioen, gjerne gjennom improvisasjon.

5. Arpeggioen er en innfallsvinkel til sweeping og akkordteori, ikke omvendt.


Er jeg en ung jypling som er helt på bærtur? Kommentarfeltet er til for å brukes! 🙂
Posted in Uncategorized | 1 Comment

Gode grunner til å bruke Spotify i undervisningen.

Lytting er alltid en viktig del i musikkundervisningen, selv på instrumentalfronten. Jeg gir ofte gitarelever lytteoppgaver i lekse f.eks: “Lytt på sangen vi jobber med, og skriv ned formen”. Dette forutsetter selvfølgelig at eleven har mulighet til å lytte til den samme musikken når han/hun er hjemme. Musikalske streamingtjenester som Spotify, Wimp og til dels YouTube byr på en løsning på dette problemet.Nå har jeg brukt Spotify Premium i undervisningen min innen kulturskolen i snart et år – og har kommet frem til et par punkt som jeg mener de fleste som driver med musikkundervisning burde vurdere å velge Spotify i undervisningssammenhengen sin.

1. Effektiv deling av spillelister.
Spotifys løsning med deling av spillelister og musikk både gjennom URL-baserte linker og egne Spotifylinker er enkel og flott. Dersom du har gjort som meg, og  samlet elevene dine i en Facebookgruppe, skal det bare en melding til alle gruppemedlemmene, og så har alle elevene tilgang til musikkeksemplene du bruker i undervisningen. Dersom enkelte av elevene har lagt deg til som venn, har du også anledning til å få et innblikk i hvilken musikk de selv interesserer seg for, gjennom Spotifys utrolig praktiske Facebook-integrasjon (jeg oppdaget selv Kvelertak på denne måten).  Har du ikke en Facebookløsning (kanskje du har litt for mange elever til dette), så er det en smal sak å skaffe seg en mailingliste.

2. Offlinemuligheter.
Har du Spotify Premium kan du gjøre spillelistene dine tilgjengelige offline. Jeg har en førstegenerasjons iPod Touch, og har bøtter og spann av musikk i alle kategorier til alle mulige sammenhenger.  Tenk deg hvor mange CDer man må drasse med seg for å komme i nærheten det å ha Spotifys enorme bibliotek tilgjengelig så og si bestandig.
Mulighetene blir enda større dersom man har iPhone eller iPad med 3G, og kan streame hvor som helst.

3. Spotify har en gratisversjon.
Dette er utvilsomt den største grunnen til at jeg har valgt Spotify fremfor f.eks Wimp. Elevene mine kan ved et par tastetrykk skaffe seg en gratisversjon av Spotify, og dermed få tilgang til store mengder musikk uten å måtte betale penger som de ikke har. Altså er tilgjengeligheten på musikk Spotifys enorme fordel.

Uenig? Vet du om et bedre alternativ? Kommentarfeltet er til for å brukes! 🙂

—-

Noen aktuelle linker:
“Wimp eller Spotify?”  på Rockheims nettsider.
Amobil.no sin test av Spotify og Wimp for iPhone

Posted in Uncategorized | 3 Comments

Musikkverksted.no

Hvis du driver med musikk, og spesielt hvis du underviser i musikk, bør du sjekke ut Musikkverksted.no. Nettstedet beskriver seg selv ganske så bra: “Et nettsted for deg som liker å leke med lyd”, og er utviklet av NOTAM – Norsk senter for teknologi i musikk og kunst.

Jeg har kun lekt meg med Hurtigmixeren, og har noen problemer med å starte DSP – men allerede ser jeg den enorme nytteverdien i Musikkverksted.no. For de av oss som er lærere har de allerede flere oppgaver klare, ferdig sortert etter klassetrinn.

Bør sjekkes ut!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Flott innlegg av Alex Ross

Alex Ross, forfatter av boka “The Rest is Noise: Listening to the Twentieth Century“, skrev på søndag et interessant innlegg i The Guardian, der han tar for seg dagens motstand mot moderne klassiske komponister og deres musikk.

“Musikk er ikke et spa for sjelen, (…) forestill deg Beethovens raseri dersom han ble fortalt at hans musikk skulle spilles på togstasjoner for å roe ned pendlere og skremme bort ungdomskriminelle.”

Les innlegget her!
Wikipedia om Alex Ross.

(Ble tipset om innlegget til Ross gjennom twitterkontoen til Ultimafestivalen. Absolutt en feed verdt å følge!)
Posted in Uncategorized | Leave a comment

Facebook i kulturskolen – verdt et forsøk.

(Opprinnelig skrevet 20.11.2010)

Ca. en måned ut i skoleåret søkte jeg opp alle elevene mine på Facebook. Det viste seg at nesten 3/4 av elevene har en Facebook-profil, og de fleste av dem er relativt aktive. Dette måtte utforskes nøyere. Føler jeg må presisere at jeg ikke vil oppfordre elevene mine til å sitte på Facebook hele dagen – men når de først er foran datamaskinen, så blir de fort sittende.

Hva?
Samle og organisere alle elevene mine på Facebook.

Hvordan?
Samle alle elevene som har Facebook-profil
i en gruppe. Har en egen venneprofil som jeg bruker på alle elevene som legger meg til som venn, slik at jeg fremdeles har kontroll over lærer/elev-forholdet. Deler filer ved å linke til filer i den åpne mappen i min Dropbox, og musikk gjennom å dele en egen Spotify-spilleliste. Tabulatur legges ut i PDF-format, sammen med Power Tab-format, da programvare for å lese filene er gratis.
Kommunikasjon foregår i hovedsak på veggen til Facebook-gruppa og gjennom Facebooks IM-tjeneste.

Hvorfor?
Organiseringen av undervisningstiden min (22,5 minutt pr elev) gir meg store utfordringer med tanke på tilrettelegging, motivering og kommunikasjon. Grunntanken bak prosjektet er å legge til rette for egenøving og kommunikasjon ved å gjøre øvelser, backingtracks, tabulatur, musikk og meg selv tilgjengelig.

Resultater så langt:
De eldste elevene har utvilsomt hatt mest nytte av prosjektet. De spiller skalaer og improviserer, og får nok mye ut av å finne igjen backingtracks og øvelser i gruppa. De yngre elevene har nok ikke fått like mye ut av alt, men jeg har med stort hell lagt ut tabulatur og musikk som elever har fått i lekse (nå gjør det ingenting om de mister arkene med akkorder/tabulatur/noter). Enkelte elever har omfavnet tabulatur på internett, og pløyer igjennom flere rockesanger i uka.

Nå nærmer deg seg julekonserter, og jeg har sendt digitale kopier av tabulatur/akkorder til de involverte elevene, og jeg har også planer om å spille inn lydeksempler for å kunne støtte opp under hjemmeøvingene. Flere elever abonnerer på Spotify-lista med alle sangene jeg bruker i undervisningen.

Men den mest merkbare effekten av Facebookfiseringen av kulturskoleundervisnignen min er med tanke på fravær og timeorganisering. Elevene melder selv fra på Facebook når de ikke kan komme av forskjellige årsaker, noe som gjør arbeidet med fraværsføring lettere.

Utfordringer videre:
– Fange opp de yngre elevene når de blir mer aktive på Facebook.
– Tilpasse meg Facebooks nye meldingssystem når det kommer.
– Få elevene til å engasjere seg mer i gruppas liv på Facebook (deling av linker, videoer, etc).

Har DU erfaring med Facebook og andre sosiale medier i musikkundervisning?

Posted in Uncategorized | 4 Comments