Lærersnakk: Repertoar.

Jeg vil gjerne dele noen tanker og erfaringer jeg har gjort meg i det siste angående repertoar. Repertoaret man velger som musikklærer er utvilsomt viktig, det er vi alle enige om. Som gitarlærer, både privat og i kulturskole, er valg av repertoar en stadig utfordring. Når en underviser i gitar, blir det mange faktorer å ta hensyn til. Elevene ser dyktige gitarister på TV og YouTube, og hører på musikk med forholdsvis avansert gitarspill – og dermed er lista lagt veldig høyt.

Bilde hentet fra howtoplayguitarforbeginners.org.

Skal man la eleven velge selv, eller skal man være en urokkelig repertoardiktator?
Jeg har selv gått på mang en smell ved å la elevene velge stykker som jeg ikke kjenner til, for så å innse at det er alt for avansert for elevens nivå – noe som lett undergraver elevens motivasjon. Til gjengjeld er det eleven selv som vet best hva som virker motiverende, og for mange forsvinner spillegleden når man får et fullstendig ukjent og fremmed stykke trykket ned over hodet. Likevel er det viktig å innse at gitaren som instrument tiltrekker seg mange “typiske sologitarister”, som har ekstrem teknikk og hastighet som hovedmål – og disse elevene går ikke av veien for å legge ned flerfoldige timer med øving. Jeg har med hell utfordret slike elever med mer avanserte stykker, for så å bruke undervisningstiden på innstuderingsmetoder og teknikkstyrkende øvelser som bygger opp under selve stykket. Det handler som alltid om å se an elevens ønsker, vilje og begrensninger når man velger ut repertoaret.

Men først må man nesten spørre seg: Hva er formålet med repertoaret?
For min del er formålet nesten alltid å motivere eleven til å øve på egenhånd. I dag har de fleste unger en hektisk timeplan, med alt fra fotball til teater på tapetet – og midt oppe i alt skal de ha tid og overskudd til å øve på instrumentet sitt. Å motivere elevene til å tilbringe tid med instrumentet sitt blir derfor ofte alfa og omega. Dette gjelder spesielt de yngre elevene, ettersom at de ikke alltid har konsentrasjonsevne til langsiktig øving – og da uteblir de motiverende resultatene. Hvis en da kommer med utdatert og uinteressant repertoar, så gjør man det vanskelig for seg selv – en guttunge på 12 vil som oftest spille fotball fremfor Bob Dylan. Man må vokte seg for å rive ned de illusjonene og forventningene som elevene har skapt seg om gitarspill, men man kan heller ikke komme med for banalt og fremmed repertoar – til tross for at det er på et bedre spilleteknisk nivå. De fleste elever liker å ha noe de kan strekke seg litt etter, så lenge det er noe de selv identifiserer seg med. Av og til velger jeg stykker med spesielle formål, f.eks. i forbindelse med jazzimprovisasjon eller når det er spesielle teknikker som skal læres (hvem har vel ikke dratt frem “Thunderstruck” for å trene opp legatoteknikken?) – men som oftest velger jeg musikk som elevene kjenner fra før, eller som jeg av erfaring vet fenger lett.

Jeg har per dags dato et tredelt repertoarsystem. Den første delen er en grunnleggende base av “gitarstandarder” – sanger og stykker som aldri går av mote, og som de fleste gitarister er borti en eller annen gang. Eksempler på dette er “Smoke on the Water”, “Nothing Else Matters”, “Keep on Rocking in the Free World” og “Sweet Home Alabama”. Disse stykkene spenner seg over flere sjangre, vanskelighetsgrader, og tar i bruk de fleste grunnleggende teknikker.

Den andre delen er en en samling med sanger som er sesongavhengige. Det beste eksempelet er julesanger – alltid aktuelle, bare ikke hele året. Andre eksempler (av litt banal karakter) er “School’s Out” eller “Another Brick in the Wall part II” når det nærmer seg skoleferier. Dette virker kanskje som en litt diffus kategori, men jeg benytter meg for ofte av slike stykker til å utelate den.

Den tredje delen er den delen som er viktigst, men som er i stadig forandring – aktuell musikk. Det kan være alt fra det mest populære metal-bandet til Katy Perry og Lady Gaga. Den beste kilden er naturligvis elevene, det vet selv best hva slags musikk som er mest aktuell. En praktisk løsning kan være å legge elevene – ikke nødvendigvis alle –  til på Facebook, da får man fort innsikt i hvilken musikk de hører på (se gjerne innlegget mitt om Facebook i kulturskolen). Utfordringen her er å gjøre musikken tilgjengelig. Det er vanskelig å transkribere all musikken som elevene hører på, men ofte holder det med en forenklet versjon bestående av kun hovedtreklanger. Pass på å ha en capo tilgjengelig til en hver tid! Da kan man lett transponere sangene til den originale tonearten, uten å gjøre det teknisk vanskelig. Slik kan elevene spille sammen med inspillingen på Spotify/YouTube/Wimp/etc., noe som gjør opplevelsen mye mer motiverende. Den musikalske avstanden mellom elev og idol minsker betraktelig, noe som bygger godt opp under mestringsfølelsen – i hvert fall slik jeg har erfart det med mine elever.

Grafisk kan man stille opp repertoarsystemet mitt slik:
“Aktuelt”-delen er øverst i hierarkiet, da den gir mest umiddelbar “gevinst” i form av motivasjon og mestringsfølels. Sesongstykkene havner litt i midten – viktige, men litt diffuse, mens gitarstandardene ligger i bunn, som en grunnmur.

Dette blir kanskje noe rotete fremstilt, og jeg har ikke skrevet ned noen av disse tankene mine før nå. Så hvis det er noen der ute som mener at jeg har oversett noe viktig, eller har andre erfaringer: Kommentarfeltet er åpent for alle! 🙂




Advertisements
This entry was posted in Gitar, Musikkundervisning. Bookmark the permalink.

2 Responses to Lærersnakk: Repertoar.

  1. Et nyttig innlegg i en (nesten) fraværende debatt! Jeg tror det er veldig nyttig at du presenterer en så enkel og tydelig struktur. Da blir det lettere å ha det med seg i hektiske hverdager. Det er viktig å holde det enkelt, men likevel savner jeg et element: Sjangerbredde. Ettersom kulturskole er frivillig/fritid er det naturlig at eleven kan få opplæring innenfor sjangrer som han/hun er opptatt av. Det ivaretar du ved delen med aktuelt repertoar. Men kan ikke så godt som alle elever også ha godt av å bli utfordret på sjangerbredde? Noen mye og andre mindre – det kommer kanskje an på elevens nysgjerrighet/åpenhet og modning. Men det er da synd hvis læreren ikke også passer på å åpne noen dører, om ikke annet så på gløtt, slik at eleven kan oppdage nye musikalske verdener.

  2. PerA says:

    Hei Eldar!

    Jeg er selvfølgelig enig med deg – sjangerbredde er naturligvis et element som ikke bør oversees. Men jeg mener at motivasjon kommer først og fremst – og den kommer når du spiller på lag med elevene. Erfaringen min til nå er at det er mye lettere å introdusere annet materiale når eleven selv åpner for det, og det gjør han/hun ikke før motivasjonen er “konstant”.

    Et eksempel: Jeg hadde en elev som i hovedsak var interessert i å spille heavy metal. Men en plutselig nysgjerrighet og interesse for blues/pop gjennom John Mayer åpnet opp for improvisasjon over akkordskjemaer. Jeg foret nysgjerrigheten, og interessen vokste. Jeg vil si det var ganske tydelig at mestringsfølelsen som kom med improvisasjon og melodiføring økte motivasjonen, og det tok ikke lange tiden før vi spilte jazzstandarder.
    Jeg tror ikke det hadde vært like lett å introdusere de samme temaene og det samme repertoaret uten den første interessen/nysgjerrigheten.

    I tillegg tror jeg at dersom en skal utfordre elevene på sjangerbredden, så er det høy risiko for at en bruker mye tid og krefter på et repertoarvalg som kan bidra til at en elev mister motivasjon og fokus. Og med den begrensede tiden man har i kulturskolen tatt i betraktning, er det vågalt å gamble på å utvide horisonten til elevene når resultatet kan være minkende motivasjon og øvelyst.

    Men jeg er som sagt enig i at man som instrumentallærer har en unik mulighet til – om ikke et ansvar for – å åpne nye musikalske dører for elevene sine. Jeg mener at dette bør foregå utenom selve undervisningstiden – så godt det lar seg gjøre. Har man muligheten til å pirre nysgjerrigheten til eleven, så griper man den med begge hender!
    Jeg har forsøkt meg på å lage Spotify-lister med noen velvalgte forslag til ny musikk som elevene kan utforske, men har ikke sett noen merkbare resultater ennå.

    Hva tror du? Har du noen gode idéer til hvordan man kan øke sjangerbredden i repertoaret?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s