Gitarundervisning – arpeggioer.

Etter hvert som jeg har undervist flere og flere elever, har jeg lagt merke til en ting.
Selv om de aller fleste eldre elevene er smarte og flinke til å bruke alle mulige kilder på internett, er det overraskende få som har utviklet noen spesiell oversikt over og kontroll på arpeggiobruk. De har alle full kontroll på teknikker jeg aldri har satt meg inn i, og er drevne med metronom og tabulatur (noen kan også noter) – men arpeggioene er ofte oversett.

Dette forundret meg fra den første gangen jeg så dette hos en elev, og jeg har brukt litt tid på å komme til bunns i dette. Utgangspunktet mitt er at kildene på internett på undersøkes nøyere, ettersom at de fleste elever (i hvert fall mine) bruker nettet – det er tross alt gratis.

La oss først se hva som dukker opp når man googler “guitar arpeggios”. Nå vil jeg ikke henge ut noen enkeltnettsteder, fordi de aller fleste er veldig gode og helt gratis i bruk, men samtlige presenterer en uerfaren, ung gitarist med noe slikt:

Ikke så uforståelig for en gitarist som har spilt litt forskjellig musikk, og som har tilegnet seg litt musikkteori opp i gjennom årene, men for en som er ganske grønn og som vil lære hva en arpeggio er og hvordan man bruker den. Mange av disse oversiktsskjemaene har en introduksjon med teori, men når flesteparten av 13-17-åringene ikke er helt stødig på en vanlig durskalas oppbygning, så går det meste rett over hodet på alle sammen. Samtidig gir slike skjema oversikten over en enkel durarpeggio, men på alle seks strengene, og ujevnt antall toner pr streng. Det blir mange toner, mange former og mye innøvingstid. Dette legger en demper på innlæringshastigheten, og dermed utsettes spillegleden, musiseringen, improviseringen og mestringsfølelsen.

La oss nå søke på “guitar arpeggios” på YouTube (igjen, jeg vil ikke henge ut noen brukere/kanaler). Her har de aller fleste begrenset antall strenger arpeggioene strekker seg over, men de har ikke begrenset seg på antall toner eller på teknikkene. Flesteparten involverer sweeping, string skipping, og utvidede akkorder som dim, maj7, m7b5, etc. Problemet her er at den interesserte eleven, som akkurat har mestret plekterbruk skikkelig, må ta i bruk helt nye (og mer avanserte) teknikker, og sette seg forholdsvis grundig inn i akkordstrukturer – og igjen utsettes all mestringsfølelse, glede og andre motivasjonsfaktorer.

Når dette er sagt, så er arpeggioer en glimrende innfallsvinkel til å snike inn litt musikkteori og teknikktrening hos elever. Min fremgangsmåte fortoner seg slik:

1. Start med å forklare at en dur-akkord er bygd opp av kun tre toner. “Den store, fyldige G-akkkorden som bruker alle seks strengene er egentlig bare tre toner som er stablet oppå hverandre gjentatte ganger, ser/hører du det?”.

1.1 Hvis eleven har en viss interesse for musikkteori, kan man hente frem durskalaen og forklare ant. tonetrinn, og at en dur-akkord er laget av tone nummer 1, 3, og 5.

2. Lær eleven en tretoners dur-arpeggio i grunnstilling med en tone pr. streng. Jeg liker denne formen veldig godt:

Grunntonen ligger på D-strengen, og er lett å gjenkjenne, samtidig som man får en form som er lett å spille.

3. Ta arpeggioen i bruk! La eleven finne den samme arpeggio-formen for tonika, subdominant og dominant i f.eks G-dur, og la han/hun improvisere med arpeggioene over et bluesskjema.

Etter disse tre punktene kan man gå flere veier, alt etter hva eleven selv ønsker. Vil man fokusere på teknikk, kan man introdusere sweeping. Dersom arpeggioene ga mersmak, kan man introdusere moll-arpeggioer ved å senke tersen i den allerede innlærte arpeggio-formen, og gå over til å bruke andre akkordskjemaer enn blues. Dersom dette inspirerer til interesse for musikkteori, kan man gå litt grundigere til verks på akkordstruktur, og kanskje våge seg på funksjonsharmonikk. Mulighetene er mange.

For å oppsummere, her er mine 5 huskeregler for gitarlærere når det kommer til arpeggioer:

1. Begrens deg til enten en dur- eller moll-arpeggio. Tre toner holder i massevis i første omgang.

2. Begrens deg til arpeggioer som strekker seg over tre eller to strenger.

3. Bruk en arpeggio-form i grunnstilling, slik at den er lett å flytte rundt på gitarhalsen.

4. Lær eleven å bruke arpeggioen, gjerne gjennom improvisasjon.

5. Arpeggioen er en innfallsvinkel til sweeping og akkordteori, ikke omvendt.


Er jeg en ung jypling som er helt på bærtur? Kommentarfeltet er til for å brukes! 🙂
Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

One Response to Gitarundervisning – arpeggioer.

  1. Pingback: Muskulære snarveier. | Store Forventninger

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s